Det har nå gått et par uker siden siste seriekamp av årets sesong ble spilt, og man begynner etterhvert å få ting litt på avstand. Alle involverte er selvfølgelig ekstremt skuffet over utfallet av årets sesong, men nå er det viktig at vi står sammen, ser fremover og staker ut en kurs for veien videre både på kort sikt og lang sikt. På kort sikt er det helt naturlig at vi går for opprykk allerede neste sesong.

Vår assistent-trener Knut Olav Krokbø deler noen ord om hvordan han opplever sesongen som har gått:

Strindheim må ta turen ned i 4.divisjon etter en resultatmessig svak 2017 sesong. Dette er klubbens andre nedrykk på 2 år, noe som gjør det ekstra tungt for spillere, trenere, styret og alle som har et hjerte for klubben. Nedrykket fra 2.divisjon i fjor, gjorde selvsagt noe med spillergruppa og lagene vi skulle møte denne sesongen. Sesongen 2017 ble en sesong der Strindheim skulle spille mot og i avdeling med mange andre “trønderlag”, noe som gjorde spillertilgangen fra andre klubber mye vanskeligere. Etter nedrykket fra 2.divisjon i 2016 måtte Strindheim innse at det ville bli noen spillere som ville forlate klubben. Magnus Lenes og Andreas Rye fikk begge sjansen i Ranheim og har gjort det bra denne sesongen. Mats Ingebrigtsen gikk til Lyn, Daniel Krogstad gikk til KIL/Hemne, Fredrik Lund gikk til Finnsnes, Stian Torgersen gikk til Trygg/Lade. Listen med spillere som forlot Strindheim etter 2016 sesongen er lang,spillere som hadde erfaring fra 2.divisjon og som ikke ble lette å erstatte etter nedrykket.

Vinteren 2017 var likevel positiv for Strindheim. Det var bra med folk på trening, nye spillere var kommet opp fra rek.stallen, pluss et par nye spillere utenfra. Treningsarbeidet og treningskampene gikk sin gang. Målsetting for sesongen ble “staket” ut, med opprykk som endelig mål. Vi visste at Stjørdals/Blink antagelig ville ha samme mål for sesongen (gratulere med opprykk👍), men sånn må det være. Treningskampresultatene før seriestarten mot Molde var litt varierende, hvor det selvsagt i perioder ble rullert en del på spillere. Seriestarten mot Molde (b) første påskedag, visste vi ville bli en tøff kamp, og vi starter sesongen med tap. Vi var likevel optimister på at vi skulle reise oss i påfølgende hjemmekamp mot Junkeren ( et nytt bekjentskap fra Bodø). Vi styrer kampen, men går på et nytt tap. Etter 2 strake tap kommer Strindheim seg endelig på sporet og tar 3.poeng mot RBK 2, Mosjøen, Stjørdals/Blink (5-0), Træff, Kolstad, Tillerbyen og Orkla. Alt er som det skal være når vi endelig går inn i en heller kort sommerferie. Vi er på 2.plass noen få poeng bak Blink.

Etter ferien starter “marerittet” for Strindheim sin del. Knepent tap mot Verdal hjemme, stortap mot juniorlaget til Molde, nytt stortap mot Junkeren i Bodø, stortap hjemme mot Mosjøen og nytt tap mot Blink borte gjør at vi raser på tabellen og frustrasjonen går over i “panikk”. Frykten for å tape ser ut til å prege både spillere og trenere. Det som før ferien hadde vært “plankekjøring” ble nå et kappløp for å sikre nok poeng til å ikke rykke ned. Situasjonen stabiliserer seg litt med seier mot Mo (h) og uavgjort mot Træff (b). Vi er likevel på dette tidspunktet ikke “friskmeldt”. Vi er ikke på nivå spillemessig og har fortsatt sentrale spillere ute med skade.

Rosenborg 2 (h) og et formsterkt Steinkjerlag (b) får oss fort ned på jorda med henholdsvis 1-6 og 5-0. Nå blir de siste kampene for rene cupfinaler å regne. Hver kamp blir ekstremt viktig for å sikre nok poeng i forhold til den røde “nedrykkstreken”. Sverresborg i poengnød blir en ny vanskelig bortekamp, men vi får fortjent med oss et poeng. Ny finalekamp mot naboen Kolstad gir grunn til optimisme og tenning, men vi holder ikke helt inn og taper 2-3.

3 kamper igjen (9 poeng) og vi har troen på at dette, tross alt, skal gå bra. Orkla hjemme skal være mulig å sikre 3 poeng mot, men vi må nøye oss med 1 poeng (Orkla som i motsetning til Strindheim hadde en imponerende høst). Tillerbyen borte i nest siste kamp holder liv i håpet, naboen i sør som også hadde noe å spille for. En tett og jevn kamp som vi dessverre taper.
Nedrykket var et faktum, noe som både er vondt, overraskende og fryktelig tungt for alle. Det ble en mager trøst for oss at vi “valset”over Verdal med 6-1 i en betydningsløs siste serierunde.

Evaluering og tanker om hva som gikk galt har sikkert både spillere, trenere, styre og andre prøvd å gjøre seg. Det finnes ikke noen fasit på dette, men resultater og tabell er ren fakta og umulig å bortforklare. Strindheim gjorde en bra vårsesong og en svak høstsesong. Skader på sentrale spillere som igjen gir lite kontinuitet i laget kan være en faktor. Unge spillere i et lag med motgang kan være en annen grunn til at laget ikke klarer å snu kamper og resultat i dårlige perioder. Valg av system og taktikk må selvsagt vi som trenere stå til rette for, og det er alltid lett å være etterpåklok.
Nedrykket er et faktum og klubben må riste det av seg enten de vil eller ikke. Historiske fakta spiller liten rolle nå, her må alle som en heve hodet å se framover mot en ny sesong og bidra til at den blir så bra som overhode mulig.

HEIA STRINDHEIM! “

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *